Horace Tapscott « Legacies for Our Grandchildren » // Jan Granlie, Salt Peanuts

Horace Elva Tapscott ble født den 6. april 1934 og forlot denne verden den 27. februar 1999. Han var en amerikansk jazzpianist og komponist, og dannet Pan Afrikan Peoples Arkestra (også kjent som P.A.P.A., eller The Ark) i 1961 og ledet ensemblet gjennom 1990-tallet. Han ble født i Houston, Texas, og flyttet til Los Angeles da han var ni år. På dette tidspunktet hadde han begynt å studere piano og trombone. Han spilte med Frank Morgan, Don Cherry og Billy Higgins som tenåring. Etter tjeneste i flyvåpenet i Wyoming vendte han tilbake til Los Angeles og spilte trombone med forskjellige band, særlig med Lionel Hampton (1959–61). Like etter sluttet han imidlertid å spille trombone og fokuserte heller på piano.

I 1961 dannet han Pan Afrikan Peoples Arkestra, med mål om å bevare, utvikle og fremføre afroamerikansk musikk. Etter hvert som hans visjon vokste, ble dette bare en del av en større organisasjon i 1963, Underground Musicians Association (UGMA), som senere endret navn til Union of God’s Musicians and Artists Ascension (UGMAA). Arthur Blythe, Stanley Crouch, Butch Morris, Wilber Morris, David Murray, Jimmy Woods, Nate Morgan og Guido Sinclair spilte alle i Tapscotts Arkestra på et eller annet tidspunkt.

Det franske plateselskapet DarkTree har de senere årene utgitt flere plater med hans musikk, og vi på salt peanuts* har anmeldt fire av dem tidligere.

Nå er den femte utgivelsen ute, og her hører vi Tapscott sammen med saksofonisten Michael Session, trombonisten Thurman Green, bassisten Roberto Miranda og trommeslageren Fritz Wise, pluss vokalisten Dwight Trible. Innspillingene er gjort i klubben Catalina’s Run den 18 – 20. desember 1995, og vi får seks komposisjoner hvor Tapscott står ansvarlig for to, og alle låtene viser hvilke utmerket orkesterleder og pianist han var.

De starter med hans egen drivende «Ballad for Deadwood Dick», hvor vi får en utmerket trombonesolo fra Green, og derfra og ut er dette pur glede. Derfra går de over i den tradisjonelle «Motherless Child», hvor Dwight Tribe er vokalist og Green avleverer nok en solid trombonesolo. Her får vi en strålende pianosolo av Tapscott, før vi får Tapscotts «Breakfast at Bongo’s», som er en deilig, litt jampreget låt som swinger upåklagelig, Carmel Crunks «Close to Freedom», også med Trible som vokalist, Miles Davis sin «The Theme», som fremføres på en løs og original måte, med strålende pianospill, før de avslutter med Linda Hills «Little Africa», som fortoner seg som konsertens ekstranummer. For publikum virkelig elske konserten og gir klart uttrykk for det mellom låtene.

Og hele veien er det inspirasjonen fra Afrika som står fram som hovedelementet i musikken. Ikke på samme måte som hos Dollar Brand, Chris McGregor og Sean Bergins musikk, men hele veien med et afrikansk grunnelement, særlig i Tapscotts spill som gjør platen til en fest.

Dette er, kanskje, den mest «publikumsvennlige» av platene som nå er kommet med Tapscott, og det swinger hele veien på en utmerket måte. Hele bandet er hele tiden helt framme på tåspissene og leverer strålende spill, og selv om ikke så mange av musikerne er velkjente i dagens jazz, er dette musikere man skal sjekke ut. Og alle innspillingene med Tapscott bør forefinnes i enhver platesamling med en viss respekt for seg selv. For dette er deilig, kreativ og spennende musikk man ikke hører altfor mye av i dagens jazz.