Sylvain Kassap • Benjamin Duboc « Le Funambule » // Jan Granlie, Salt Peanuts

For en del år siden kunne man nesten ikke besøke en fransk jazzfestival uten å få med seg en konsert med klarinettisten Sylvain Kassap. Litt sjeldnere var det at man fikk muligheten til å høre bassisten Benjamin Duboc, Men nå er de sammen på duoplaten «Le Funambule», som betyr et rep hvor trapesartister opptrer i, over eller under.

Og det er et godt navn på en plate med denne musikken. En klarinett eller bassklarinett i fri flyt over en «lekende» og eksperimenterende bass, hvor klarinetten svinger seg i halsbrekkende bevegelser langt oppe under taket med stor fare for at katastrofen skal inntreffe og man står i fare for å falle ned og knuses, mens bassen utfordrer på bakkenivå.

Det er to svært frittgående musikere vi møter i denne duoen. Kassap kjenner vi blant annet fra innspillinger med François Corneloup, med ARS Nova, Didier Petit med flere, mens Benjamin Duboc har spilt med bandet En Corps (med trommeslageren Edward Perraud og pianisten Eve Risser), Nicole Mitchell, med bandet The Turbind!, med blant andre Harrison Bankhead, Hamid Drake, Jean-Luc Cappozzo og William Parker og en rekke andre franske prosjekter.

Og sammen lager de en helt særegen musikk. Duboc er den mest eksperimenterende av de to, særlig ved sin bruk av lydeffekter på bassen, mens Kassap synes klarinetten og bassklarinetten har gode nok lyder i utgangspunktet til å lage spennende musikk. Og spennende blir det når de to møtes. Kombinasjonen klarinett/bass skaper en slags kammermusikalsk stemning, som jeg synes kommer spesielt godt fram i siste delen av åpningssporet «vers le bleu», hvor man nesten får en oppdatert versjon av Jimmy Guiffre.

Og gjennom alle de fem sporene skaper de en form for jazzmusikk man ikke hører så ofte her oppe i nord. Og samtidig med at det er originalt, er det noe svært typisk fransk over det som nesten ikke er til å ta feil av.

Jeg vet ikke hvor mye av musikken som er avtalt på forhånd, men det spiller ikke så stor rolle. De kommuniserer godt, så det er tydelig at de har en felles forståelse for hvor de vil med musikken. Begge musikerne er dyktige på hvert sitt instrument, og idérikdommen er stor hos begge.

En plate man raskt blir glad i, hvis man har sans for frittgående klarinetter og bass, fra to utmerkede musikere som vet hva man gjør når man skal spille fritt sammen, og «leke» i trapesene.